Brystsmerter fra muskulatur: Forstå og lindre muskelsmerter i brystet

Smerter i brystet: når muskulaturen er synderen

Kort svar: Muskulære brystsmerter oppstår i brystveggens muskler, ribbeinsledd og brusk – ikke i hjertet. De kjennetegnes ved at smerten påvirkes av bevegelse, pust eller trykk mot området, og de er som regel ufarlige. Nye og ukjente brystsmerter skal likevel alltid tas på alvor.

Fra behandlingsbenken hos oss i Trondheim er dette et velkjent mønster: du har kjent en skarp eller murrende smerte i brystet, kanskje googlet symptomene og blitt bekymret for hjertet – og så viser det seg at smerten lar seg reprodusere når vi trykker på et ribbeinsledd eller en stram brystmuskel. Kombinasjonen av lettelse og forundring – «kan en muskel virkelig gjøre så vondt?» – hører jeg nesten hver uke.

I denne artikkelen går jeg gjennom hvordan muskuloskeletale brystsmerter oppstår, hvordan du skiller dem fra hjerterelaterte smerter, hva en undersøkelse hos naprapat består i, og hvilke øvelser som ofte hjelper. Artikkelen er skrevet og kvalitetssikret av meg, Oskar By Eide, autorisert naprapat NNF.

Hva er muskuloskeletale brystsmerter?

Muskuloskeletale brystsmerter er smerter som oppstår i brystveggens muskler, ledd, brusk og bindevev – ikke i indre organer som hjerte eller lunger. Tilstanden kalles også brystveggsmerter, og er en av de aller vanligste årsakene til brystsmerter hos ellers friske voksne.

Brystveggen er et bevegelig byggverk: tolv ribbeinspar som leddes mot brystvirvlene bak (costovertebralleddene) og mot brystbenet foran via brusk (costosternalleddene). Mellom ribbeina ligger interkostalmusklene, som jobber ved hvert eneste åndedrag. Utenpå ligger de store brystmusklene (pectoralis major og minor) og sagmuskelen (serratus anterior), og under det hele arbeider mellomgulvet. Alle disse strukturene kan gi smerte – og fordi de deler nerveforsyning med strukturer i brystryggen, kjennes smerten ofte et annet sted enn der problemet faktisk sitter.

Ifølge NHI.no står kostokondritt – betennelse i ribbeinsbrusken – alene for 10–30 prosent av akutte brystsmerter hos voksne. Legger du til muskelspenninger, låste ribbeinsledd og triggerpunkter, forstår du hvorfor brystveggen er det vanligste svaret når hjertet er friskmeldt.

I motsetning til smerter fra indre organer kan muskulære brystsmerter som regel provoseres frem: de endrer seg når du beveger deg, vrir overkroppen, puster dypt eller når noen trykker på området. Det er nettopp dette mønsteret vi leter etter i undersøkelsen.

Hvorfor oppstår muskelsmerter i brystet?

Kort svar: De vanligste årsakene er overbelastning av bryst- og interkostalmuskulatur, irriterte eller «låste» ribbeinsledd, betennelse i ribbeinsbrusken (kostokondritt) og vedvarende spenning fra stress, hoste eller statisk sittestilling. Ofte virker flere av mekanismene sammen over tid.

Overbelastning og strekk

Overanstrengelse av brystmuskulaturen eller interkostalmusklene er klassikeren. Tung benkpress etter lang pause, maling av tak, flytting av møbler – eller en forkjølelse med kraftig hoste og nysing. Interkostalstrekk etter en ukes hosting er noe vi ser jevnlig på klinikken: pasienten våkner med skarp smerte i siden av brystkassen som hugger til ved dyp pust, og er forståelig nok urolig.

Ribbeinsledd som låser seg

Costovertebralleddene bak og costosternalleddene foran skal gli litt ved hvert åndedrag. Etter uvant belastning, en brå vridning eller lang tid i samme stilling kan et ledd bli irritert og stivt. Resultatet er en skarp, punktformet smerte som ofte stråler langs ribbeinet fremover i brystet – selv om årsaken sitter i ryggen. Dette er en av grunnene til at smerter i brystryggen og brystsmerter så ofte opptrer sammen.

Kostokondritt og Tietzes syndrom

Kostokondritt er en irritasjon i overgangen mellom ribbein og brusk ved brystbenet, og gir øm, lokalisert smerte som forverres av trykk og dyp pust. Tietzes syndrom er en sjeldnere variant der det i tillegg oppstår en synlig eller kjennbar hevelse, oftest hos voksne mellom 20 og 40 år. Begge tilstandene er ufarlige, men kan vare i uker til måneder.

Triggerpunkter og referert smerte

Stramme punkter i pectoralis major og minor kan referere smerte utover i brystet og nedover armen – et mønster som kan ligne mistenkelig på hjertesmerte. Det samme kan triggerpunkter i interkostalmusklene og i muskulaturen mellom skulderbladene. Referert smerte er også forklaringen på at behandling av triggerpunkter i ryggen ofte demper smerter som kjennes foran i brystet.

Stress, pust og muskelspenning

Ved vedvarende stress endrer mange pustemønsteret sitt: pusten blir høy og overfladisk, og hjelpemuskulaturen i bryst, nakke og skuldre overtar jobben mellomgulvet skulle gjort. Over uker gir det såre, overarbeidede muskler – og en stramhet over brystet som kan kjennes skremmende reell. Det er den. Smerten er ekte muskelsmerte, ikke innbilning, på samme måte som stress kan gi spenningshodepine.

Holdning og arbeidsstilling

Mange timer daglig i fremoverlutet sittestilling gjør brystryggen stiv og brystmuskulaturen kort. Når thorax mister bevegelighet i ekstensjon og rotasjon, må muskler og ledd jobbe mot økt motstand hele dagen. Dette er samme mekanisme som gir mange vondt i nakke og skulder av arbeid – brystveggen er bare en annen adresse for den samme regningen.

Risikofaktorer som øker sannsynligheten for muskulære brystsmerter:

• Fysisk krevende arbeid eller idrett uten tilstrekkelig oppvarming eller gradvis progresjon
• Inaktiv livsstil etterfulgt av plutselig økt aktivitet
• Langvarig hoste eller nysing ved luftveisinfeksjon
• Dårlig ergonomi og mange stillesittende timer – se våre råd om ergonomi på kontoret
• Vedvarende stress og anspenthet
• Røyking, som svekker sirkulasjon og vevsreparasjon

Hvordan kjennes muskulære brystsmerter ut?

Kort svar: Typisk er en lokalisert smerte du ofte kan peke på med én finger, som forverres ved bevegelse, dyp pust, hoste eller trykk mot området. Intensiteten varierer fra skarp og huggende til murrende, og smerten kan komme og gå i dager til uker.

Kjennetegnene vi ser oftest på klinikken:

• Lokalisert smerte: du kan som regel peke på det vonde punktet – på ribbeina, ved brystbenet eller i muskulaturen.
• Bevegelsesavhengighet: smerten endres når du vrir deg, bøyer deg, løfter armene, hoster, nyser eller trekker pusten dypt.
• Ømhet ved trykk: trykker du (eller behandleren) på området, kjenner du igjen «din» smerte. Dette kalles reproduserbarhet og er et viktig tegn.
• Varierende karakter: skarp, stikkende, brennende eller verkende – ofte verre i visse stillinger og bedre i andre.
• Utstråling uten følgesymptomer: smerten kan stråle mot skulder, arm eller rygg, men uten tungpust, kvalme eller kaldsvette. Nummenhet og prikking i armen hører derimot til nervestrukturene – for eksempel ved thoracic outlet-syndrom – og bør undersøkes.

Muskulære brystsmerter eller hjertet? Slik tenker du trygt

Kort svar: Muskulære smerter lar seg som regel påvirke av bevegelse, pust og trykk mot brystveggen. Hjerterelaterte smerter utløses oftere av anstrengelse, kjennes trykkende eller klemmende bak brystbenet, og ledsages gjerne av tungpust, kvalme eller kaldsvette. Er du i tvil: ring 113.

Viktig å vite: Tabellen er en veiledning – ikke en fasit. Hjerteinfarkt kan gi ukarakteristiske symptomer, særlig hos kvinner, eldre og personer med diabetes. Har du plutselige eller sterke brystsmerter, en trykkende følelse som ikke gir seg i løpet av få minutter, eller brystsmerter sammen med tungpust, kaldsvette, kvalme eller smerter som stråler til kjeve eller arm – ring 113 med en gang. Ingen kommer til å synes det var unødvendig om det viser seg å være muskulært; det er slik systemet skal brukes. Helsenorge har en god oversikt over hvordan du kjenner igjen et hjerteinfarkt.

Andre tilstander som kan gi brystsmerter, og som fastlegen kan hjelpe deg å avklare:

• Refluks: brennende smerte bak brystbenet, ofte relatert til måltider og liggende stilling.
• Lungebetennelse eller pleuritt: smerter ved pust kombinert med feber, hoste eller tungpust.
• Helvetesild: brennende, ensidig smerte der det etter noen dager kommer utslett.
• Angst og panikkanfall: reell stramming og smerte i brystet, ofte med hjertebank og prikking i fingrene ved hyperventilering.

Er hjertet og lungene sjekket og friskmeldt, men smerten består, er det god grunn til å få undersøkt muskler og ledd i brystveggen. NHI har en nyttig veiviser for brystveggsmerter hvis du vil lese mer.

Slik undersøker og behandler vi muskulære brystsmerter

Hos naprapat starter det alltid med en grundig samtale: Når kom smerten? Hva utløser og lindrer den? Har du risikofaktorer for hjertesykdom? Vi screener systematisk for tegn som hører hjemme hos lege – og henviser videre ved den minste tvil. Det er en del av jobben, ikke et unntak.

Selve undersøkelsen kartlegger blant annet:

• Bevegelighet i brystryggen – ekstensjon og rotasjon, som ofte er nedsatt hos dem som sitter mye
• Ribbeinsleddenes funksjon – fjæringstester på enkeltribbein for å finne irriterte ledd
• Palpasjon – systematisk trykk på costosternale overganger, interkostalrom og brystmuskulatur for å se om «din» smerte lar seg reprodusere
• Pustemønster – om mellomgulvet gjør jobben, eller om hjelpemuskulaturen har overtatt

Behandlingen tilpasses funnene og består typisk av leddmobilisering av brystrygg og ribbeinsledd, triggerpunktbehandling eller tørrnåling av stram muskulatur, og bløtvevsteknikker – kombinert med hjemmeøvelser og råd om arbeidsstilling. Mange med rene muskel- og leddplager merker endring i løpet av få behandlinger, men forløpet varierer, og vi lover aldri resultat på forhånd. Les mer om naprapati i Trondheim eller se oversikten over behandlingene våre.

Har du samtidig smerter i øvre del av ryggen, kan artikkelen om smerter mellom skulderbladene være nyttig – de to plagene deler ofte årsak.

Hva kan du gjøre selv? Fem konkrete tiltak

Kort svar: Hold deg i rolig bevegelse, tøy brystmuskulaturen, myk opp brystryggen og tren rolig, dyp pust. Varme kan dempe muskulær smerte, og total hvile er sjelden veien å gå. Under følger fem tiltak med konkrete steg.

1. Dørkarm-tøyning for brystmuskulaturen Stå i en døråpning med underarmene mot karmen og albuene i skulderhøyde. Ta et lite skritt frem til du kjenner et behagelig strekk foran i brystet. Hold i 30–45 sekunder mens du puster rolig. Gjenta 3 ganger, 1–2 ganger daglig.

2. Brystryggen over stolryggen Sitt på en stol med ryggstøtte som treffer ved skulderbladene, og fold hendene bak hodet. Len deg rolig bakover over stolryggen til du kjenner bevegelse i brystryggen – ikke smerte – og kom tilbake. 10–15 rolige repetisjoner, gjerne som pause i arbeidsdagen.

3. «Åpne boken» – rotasjon for brystryggen Ligg på siden med hoftene og knærne bøyd 90 grader og armene strakt samlet foran deg. Løft den øverste armen og roter overkroppen motsatt vei mens blikket følger hånden. Kjenn rotasjonen i brystryggen. 8–10 repetisjoner per side.

4. Rolig dyp pust (4–6-pusten) Sitt eller ligg behagelig. Pust inn gjennom nesen i cirka 4 sekunder og la nedre del av brystkassen og magen utvide seg, pust ut i cirka 6 sekunder. 5 minutter daglig. Dette avlaster overaktiv hjelpemuskulatur og demper stressresponsen.

5. Varme og bevegelse fremfor total hvile Legg en varmepakning over det ømme området i 15–20 minutter for å dempe muskulær spenning, og hold deg ellers i normal, rolig aktivitet. Unngå kun de bevegelsene som klart forverrer – full immobilisering forlenger som regel forløpet.

Øvelsene skal kjennes som strekk og arbeid – aldri som skarp smerte. Blir smerten verre av øvelsene, avbryt og få en vurdering. Øvelser på nett erstatter ikke individuell undersøkelse.

Når bør du oppsøke profesjonell hjelp?

Bestill time hos naprapat, fysioterapeut eller lege dersom:

• Smertene ikke bedres i løpet av én til to uker med egentiltak
• Smertene forverres, sprer seg eller begynner å forstyrre nattesøvnen
• Du opplever nummenhet, prikking eller kraftsvikt i armen
• Smertene begrenser jobb, trening eller daglige gjøremål
• Du er usikker på årsaken og ønsker en grundig undersøkelse

En god undersøkelse har to mål: utelukke det som ikke skal behandles hos oss – og finne den faktiske kilden til smerten, slik at behandling og øvelser treffer riktig struktur i stedet for å famle i blinde.

Oppsummering

Brystsmerter fra muskulatur og ledd er svært vanlige, ufarlige – og ofte veldig ubehagelige. Kjennetegnet er smerte som påvirkes av bevegelse, pust og trykk. Første prioritet er alltid å utelukke hjerte og lunger; deretter fortjener brystveggen en skikkelig undersøkelse, slik at behandling og øvelser treffer riktig. Vil du lese mer, kan du fortsette med artiklene om brystryggsmerter og øvre ryggsmerter – eller bestille en undersøkelse hos oss hvis du vil ha svar på hva som faktisk er kilden til dine smerter.