Jumpers knee, også kjent som patellar tendinopati eller hopperkne, er en tilstand som kan forårsake smerter i senen under kneskålen. Den er ofte assosiert med aktiviteter som involverer gjentatte hopp og dype bøyninger av kneet. Tilstanden kan påvirke livskvaliteten til idrettsutøvere og aktive individer.
Kjenner du deg igjen?
Symptomene varierer fra person til person. Listen er et utgangspunkt for samtalen, ikke en diagnose.
Du trenger ikke henvisning, og du trenger ikke å ha prøvd alt annet først.
Søk umiddelbart lege hvis du opplever:
Ofte flere faktorer
Jumpers knee er primært forårsaket av overbelastning av patellarsenen. Gjentatte stressbelastninger, spesielt fra aktiviteter som hopping og løping, kan føre til mikroskader i senen. Når disse mikroskadene ikke får tilstrekkelig tid til å reparere seg selv, kan det utvikle seg til en mer kronisk tilstand med endringer i senestrukturen. Faktorer som dårlig teknikk, muskulær ubalanse, og utilstrekkelig oppvarming eller nedtrapping kan bidra til økt belastning på senen og dermed øke risikoen for å utvikle Jumpers knee.
Behandling hos CorOptima
Vi går gjennom historien din og tester bevegelse, kraft og følelse, slik at vi forstår hva som gir plagene.
Behandling og bevegelse innenfor det kroppen tåler, slik at smerten kan roe seg.
Vi øker gradvis det kroppen skal tåle, styrt etter hvordan du responderer.
Egenmestring
Noen grep du kan prøve selv for å lindre Jumpers knee inkluderer:
Hjemme mellom timene
Viktig: Det er viktig å starte forsiktig og gradvis øke belastningen. Stopp umiddelbart hvis øvelsene fører til økt smerte. Rådfør deg med en terapeut for et tilpasset treningsprogram.
Stående eller på boks - tøyer rectus femoris (lang hoftebøyer/fremre lårmuskel).
Tøyer utad rotatorer i hofte - sittende på gulv eller kneklopener.
Kontinuerlig side-til-side Dragon Walk variant.
Bilateral squat med vekt foran for dyp hoftemobilitet.
Kunnskapsgrunnlag
Tallene under er hentet fra fagfellevurderte studier og gjelder grupper, ikke enkeltpersoner. Forbeholdet står ved hver påstand.
Prospektivt er strukturelle avvik i symptomfrie sener forbundet med omtrent firedoblet risiko for å utvikle senesmerte: samlet relativ risiko 4,97 med konfidensintervall fra 3,20 til 7,73. Hvor omfattende funnet er, gir ingen tilleggsverdi.
Kilde: McAuliffe S m.fl., 2016
Metaanalyse av prospektive studier, prospektiv sesongkohort, tverrsnitt.; Hovedsakelig idrettsutøvere (McAuliffe); 179 mannlige australsk-fotballspillere (Docking); 93 med akillestendinopati (Rio).. PubMed 27633025 · PubMed 30098975 · PubMed 38060345
Forbehold: I Dockings kohort var patellarsenen ikke signifikant (RR 1,8; 0,9–3,7), mens tidligere symptomer var en like sterk risikofaktor som bildefunnet. Prevalensen hos asymptomatiske lar seg ikke tallfeste — spennet for akilles er 0–80 prosent.
Studien som gjorde isometriske hold til standardrådet ved senesmerte hadde seks deltakere. Da funnet ble testet på nytt i et forhåndsregistrert randomisert crossover med 21 deltakere, var effekten 0,9 poeng på en elleve-punkts smerteskala, og den var ikke opprettholdt etter 45 minutter.
Kilde: Rio E m.fl., 2015
Crossover (n = 6) mot forhåndsregistrert randomisert crossover (n = 21), samt systematisk oversikt.; 6 volleyballspillere (Rio); 21 med patellartendinopati (Holden).. PubMed 25979840 · PubMed 31735531
Forbehold: Originalstudiens deltakerantall skal alltid stå i samme setning som funnet. Isometrisk arbeid er ikke overlegent isotonisk, men kan være nyttig for enkelte.
I kontrollerte forsøk der den ene leggen ble trent mot den andre med samme volum og frekvens, ga bare høy tøyning endring i senen. Kontraksjonstypen hadde ingen signifikant betydning.
Kilde: Arampatzis A m.fl., 2007
Kontrollerte kontralaterale design med matchet volum og frekvens, samt metaanalyse.; 21 voksne, 11 menn og 39 personer i de kontralaterale forsøkene, alle 14 uker; metaanalysen 27 studier, 37 intervensjoner, 264 friske voksne.. PubMed 17644689 · PubMed 20863501 · PubMed 27747846
Forbehold: Metaanalysen tok bare inn intervensjoner på åtte uker eller mer og kan per konstruksjon ikke si noe om kortere tidsrom.
Helingstiden for Jumpers knee kan variere betydelig. Milde tilfeller kan bedres innen få uker med hvile og egenbehandling, mens mer kroniske tilfeller kan ta flere måneder med strukturert rehabilitering. Tidlig intervensjon og konsekvent trening kan bidra til raskere bedring.
I mange tilfeller kan du fortsette å trene, men det kan være nødvendig å modifisere aktivitetene dine. Unngå aktiviteter som utløser eller forverrer smerten betydelig. En gradvis tilbakevending til aktivitet med veiledede øvelser er ofte anbefalt for å styrke senen.
Isbehandling kan bidra til å lindre smerte og redusere lokal ømhet rundt patellarsenen, spesielt etter aktivitet. Det er ofte mest effektivt i den akutte fasen eller ved oppblussing av symptomer.
Jumpers knee involverer smerter i patellarsenen rett under kneskålen, ofte forårsaket av repetitiv hopping eller sprinting. Løperkne (runners knee, ITBS) er derimot en tilstand som gir smerter på utsiden av kneet, typisk forårsaket av friksjon fra iliotibialbåndet under repetitive bøyninger i kneet, ofte sett hos løpere.
Du bør vanligvis unngå eller moderere aktiviteter som involverer mye hopping, dype knebøy med tung belastning, sprint, og brå retningsendringer som provoserer smerten. Målet er å finne en balanse der du kan opprettholde noe aktivitet uten å forverre tilstanden.
Et balansert og næringsrikt kosthold kan støtte kroppens naturlige helingsprosesser. Mens det ikke finnes en spesifikk "kur" for Jumpers knee gjennom kosthold, kan tilstrekkelig inntak av proteiner, vitaminer (spesielt C og D) og mineraler bidra til generell senehelse og restitusjon. Å opprettholde en sunn vekt kan også redusere belastningen på knærne.
Forstå sammenhengen
Første time er en grundig klinisk undersøkelse. Du trenger ikke henvisning.
Fysio kun 590 kr — Førstegangstime · 45 min hos Andreas. Les om fysioterapi.
Innholdet på denne siden er ment som generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering. Ta kontakt med en kvalifisert behandler for personlig rådgivning.
