Sinding-Larsen-Johansson syndrom (knesmerter hos unge)
Sinding-Larsen-Johansson syndrom er en vanlig årsak til knesmerter hos aktive barn og unge i vekst. Tilstanden gir smerter nederst på kneskjellet og skyldes at kneskjellsenen drar på en vekstsone som ennå ikke er ferdig utviklet. Med riktig belastningsstyring roer plagen seg som regel av seg selv.
Vanlige symptomer ved Sinding-Larsen-Johansson syndrom
Symptomene varierer fra person til person. Listen er et utgangspunkt for samtalen, ikke en diagnose.
1Smerter nederst på kneskjellet, rett over festet til kneskjellsenen
2Ømhet og noen ganger en liten hevelse på nedre spiss av kneskjellet
3Smerter som forverres ved hopping, løping, trappegang og spark
4Stivhet og verking i kneet etter trening eller aktivitet
5Smerter når man setter seg på huk eller ligger på kne
Når bør du oppsøke behandler?
Du trenger ikke henvisning, og du trenger ikke å ha prøvd alt annet først.
Smertene vedvarer i flere uker til tross for redusert aktivitet og hvile
Barnet halter, endrer bevegelsesmønster eller unngår aktiviteter det pleier å like
Du er usikker på diagnosen og ønsker en trygg vurdering og en tilpasset plan
Kontakt lege eller legevakt (116 117) samme dag ved
Hevelse i selve kneleddet, låsninger eller at kneet gir etter
Smerter om natten, feber eller allmenn sykdomsfølelse
Smerter etter et konkret fall eller slag mot kneet, eller manglende evne til å belaste beinet
Hva er Sinding-Larsen-Johansson syndrom?
Sinding-Larsen-Johansson syndrom er en vekstrelatert irritasjon i nedre kant av kneskjellet, der kneskjellsenen fester. Hos barn og unge i vekst er dette området en myk vekstsone som tåler mindre drag enn hos voksne. Gjentatt hopping og løping gir små drag som irriterer vekstsonen og utløser smerte. Tilstanden er ufarlig og selvbegrensende, og gir sjelden varige plager når skjelettet er ferdig utvokst.
Ofte flere faktorer
Vanlige årsaker til Sinding-Larsen-Johansson syndrom
01Gjentatt drag fra kneskjellsenen på vekstsonen i nedre kant av kneskjellet
02Vekstspurt der skjelettet vokser raskere enn muskler og sener rekker å tilpasse seg
03Stor mengde hopp- og løpsbelastning i idretter som håndball, basketball, fotball og friidrett
04Stramme lår- og hoftebøyermuskler som øker draget på kneskjellet
05Rask økning i treningsmengde eller intensitet uten nok restitusjon
Behandling hos CorOptima
Hvordan behandles Sinding-Larsen-Johansson syndrom?
Hos CorOptima i Trondheim kartlegger vi belastning, bevegelighet og styrke, og lager en trygg opptrappingsplan slik at barnet kan være i aktivitet mens plagen roer seg.
1Undersøk
Vi går gjennom historien din og tester bevegelse, kraft og følelse, slik at vi forstår hva som gir plagene.
2Ro ned plagene
Behandling og bevegelse innenfor det kroppen tåler, slik at smerten kan roe seg.
3Bygg opp belastning
Vi øker gradvis det kroppen skal tåle, styrt etter hvordan du responderer.
Hva kan du gjøre selv ved Sinding-Larsen-Johansson syndrom?
Juster ned hopp- og løpsbelastning i en periode, men behold lett aktivitet som ikke gir smerte
Legg is på det ømme området i 10–15 minutter etter aktivitet
Tøy lår- og hoftebøyermusklene rolig og regelmessig
Bygg gradvis styrke i lår og setemuskler for å avlaste kneskjellsenen
Øk treningsmengden gradvis når smertene avtar, og lytt til kroppens signaler
Hjemme mellom timene
Hjemmeøvelser ved Sinding-Larsen-Johansson syndrom
Box Squat
Kontrollert kneboying til en kasse som gir trygghet og konsistent dybde. God for knerehab.
Stå foran en kasse med føttene skulderbreddes avstand
Senk deg kontrollert ned mot kassen
Sett deg lett ned uten å slappe av
Press deg rett opp igjen gjennom hælene
Hold overkroppen oppreist hele veien
Dosering: 3x10
Dype Knebøy
Ass-to-grass knebøy for maksimal ROM.
Stå med føttene omtrent i skulderbredde og tærne lett utover.
Senk deg ned med brystet oppe og knærne i samme retning som tærne.
Gå så dypt du klarer med god teknikk, helt ned mot hælene.
Press gjennom hele foten tilbake til stående.
Enbeins minisquat
Funksjonell knestabilisering på ett ben. Treffer VMO (vastus medialis oblique), hoftestabilisatorer og propriosepsjon – essensielt etter kneskade.
Stå på ett ben med lett bøy i kneet
Senk deg sakte til ca 30 grader knevinkel
Hold 1 sekund nede, press opp
Hold kjerne aktiv og kne over 2. tå
Dosering: 3x10-12 per ben
Vanlige spørsmål om Sinding-Larsen-Johansson syndrom
Hvor lenge varer Sinding-Larsen-Johansson syndrom?
Sinding-Larsen-Johansson er en forbigående vekstrelatert tilstand som oftest roer seg i løpet av noen uker til noen måneder når belastningen tilpasses. Plagen forsvinner vanligvis helt når skjelettet er ferdig utvokst, og den gir sjelden varige plager i kneet.
Kan barnet fortsette å trene med Sinding-Larsen-Johansson?
Ja, i de fleste tilfeller kan barnet være i aktivitet så lenge smertene holdes på et lavt og akseptabelt nivå. Det handler om å dosere ned hopp og løp midlertidig fremfor å slutte helt, og å øke belastningen gradvis igjen når smertene avtar.
Hva er forskjellen på Sinding-Larsen-Johansson og Osgood-Schlatter?
Begge er vekstrelaterte tilstander forårsaket av drag fra kneskjellsenen hos aktive barn. Sinding-Larsen-Johansson gir smerter nederst på selve kneskjellet, mens Osgood-Schlatter gir smerter litt lenger ned, der senen fester på leggbeinet under kneet.
Innholdet på denne siden er ment som generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering.
Ta kontakt med en kvalifisert behandler for personlig rådgivning.
