Hjem › Diagnoser › Ankel og fot › Beinhinnebetennelse

Beinhinnebetennelse (medialt tibialt stressyndrom)

Sist oppdatert: · Oskar By Eide, Naprapat NNF
Beinhinnebetennelse – symptomer og behandling hos naprapat i Trondheim

Beinhinnebetennelse – på fagspråket medialt tibialt stressyndrom (MTSS) – er en overbelastningsreaksjon i skinnebeinet som gir en diffus, øm smertestripe langs innsiden av leggen. Den rammer særlig løpere som har økt treningsmengden raskt, og er en av de aller vanligste løpeskadene. Med riktig belastningsstyring blir de fleste bra. Her får du vite hvordan du skiller den fra tretthetsbrudd, hva du kan gjøre selv, og hvordan vi behandler den hos CorOptima i Trondheim.

Hva er beinhinnebetennelse?

Beinhinnebetennelse – også skrevet benhinnebetennelse, og på engelsk kalt shin splints – er en belastningsskade på innsiden av skinnebeinet (tibia). Det medisinske navnet er medialt tibialt stressyndrom (MTSS). Tilstanden gir en diffus, øm smerte langs den nedre, indre delen av skinnebeinet, typisk som en stripe på 5 cm eller mer som du kan stryke fingeren langs.

Navnet «betennelse» er egentlig misvisende. Nyere forskning tyder på at det ikke er en klassisk betennelse i beinhinnen, men en stressreaksjon i selve beinvevet: Når skinnebeinet utsettes for mer gjentatt bøyebelastning og muskeldrag enn det rekker å tilpasse seg, brytes beinvev ned raskere enn det bygges opp. Det er også derfor behandlingen handler om belastningsstyring og gradvis styrking – ikke om å «dempe en betennelse».

Beinhinnebetennelse er en av de vanligste løpeskadene, og rammer særlig nybegynnere og løpere som øker treningsmengden raskt. Den er også vanlig i hopp- og hallidretter som håndball og fotball, og hos militærrekrutter. En god tommelfingerregel fra forskningen: Unngå enkeltøkter som er mer enn ti prosent lengre enn den lengste økten du har gjort de siste 30 dagene.

Den viktigste differensialdiagnosen er tretthetsbrudd (stressfraktur). Forskjellen kjennes ofte på utbredelsen: Beinhinnebetennelse gir en diffus stripe du kan stryke langs, mens tretthetsbrudd gir punktsmerte på ett avgrenset sted – ofte med smerter ved hopp, hinking eller i hvile. Sprengsmerter som kommer ved en bestemt belastningsmengde og forsvinner raskt når du stopper, kan derimot være kronisk kompartmentsyndrom.

De fleste blir helt bra med riktig styring av belastningen – ofte i løpet av noen uker til noen måneder. Jo tidligere du tar grep, jo kortere blir forløpet. Vil du forebygge framtidige løpeskader, finner du et komplett program i e-boken Løpekroppen.

Symptomer

  • Diffus, øm smerte langs innsiden av skinnebeinet – typisk en stripe på 5 cm eller mer
  • Smerte ved oppstart av løping som kan avta etter oppvarming – og komme tilbake etter økten
  • Ømhet når du trykker langs den indre kanten av skinnebeinet
  • Smerte ved hopp, harde landinger eller løping på hardt underlag
  • Smerten roer seg ved hvile i tidlig fase
  • Lett hevelse langs innsiden av leggen kan forekomme

Årsaker

Fellesnevneren er at skinnebeinet og muskulaturen som fester langs innsiden av det, utsettes for mer gjentatt belastning enn vevet rekker å tilpasse seg. Beinvev styrkes av gradvis økende belastning – men det trenger tid. Øker du mengden raskere enn beinet rekker å bygge seg opp, oppstår en stressreaksjon som gir den karakteristiske diffuse smerten.

  • Rask økning i løpemengde eller intensitet – den klart vanligste utløseren
  • Mye løping på hardt underlag, eller brått skifte av underlag
  • Utslitte eller lite egnede løpesko
  • Overpronasjon – foten ruller mye innover i fraspark
  • Svak legg-, fot- og hoftemuskulatur
  • Tidligere beinhinnebetennelse eller lav beintetthet, for eksempel ved lavt energiinntak over tid

Når bør du oppsøke behandler?

  • Smerten har vart i mer enn to–tre uker til tross for redusert løpemengde
  • Smerten blir gradvis verre, kommer tidligere i økten eller varer lenger etterpå
  • Du er usikker på om det er beinhinnebetennelse eller tretthetsbrudd
  • Du halter eller har smerter ved vanlig gange
  • Du har hatt gjentatte episoder og vil finne årsaken

Røde flagg

Noen symptomer skal du ikke vente med å få vurdert:

  • Punktsmerte på ett avgrenset sted på skinnebeinet (under 5 cm) – kan være tretthetsbrudd
  • Smerter i hvile eller om natten
  • Smerte ved hopp eller hinking på ett bein
  • Akutt intens smerte med hard, spent legg under eller rett etter aktivitet – kontakt legevakt (kan være akutt kompartmentsyndrom)
  • Nummenhet eller prikking i legg eller fot

Egenomsorg og tiltak

Dette kan du gjøre selv i tidlig fase:

  • Reduser løpemengden til et nivå der smerten holder seg lav (under 2–3 av 10) og ikke er verre dagen etter
  • Hold kondisjonen ved like med sykling, svømming eller annen aktivitet uten støtbelastning
  • Styrk leggene med tåhev – gradvis økende belastning er den viktigste «medisinen» for beinvev
  • Vurder løpeskoene: utslitte sko eller feil sko for din fot kan bidra
  • Øk aldri løpemengden brått når du starter opp igjen – følg en gradvis returplan

Behandling

Hos CorOptima starter vi med en grundig undersøkelse av leggen og hele belastningskjeden. Vi palperer langs skinnebeinet for å skille den diffuse smertestripen ved beinhinnebetennelse fra punktsmerten ved tretthetsbrudd, tester hopp og hinking, og kartlegger treningshistorikken din – hva som endret seg i ukene før smerten kom. Ved mistanke om tretthetsbrudd henviser vi til bildediagnostikk før du fortsetter å løpe. Selve behandlingen står på tre bein: belastningsstyring, styrketrening og manuell behandling. Vi lager en konkret plan for hvor mye du kan løpe uten å forsinke tilhelingen, bygger opp legg- og fotmuskulaturen med gradvis tyngre styrkeøvelser, og behandler stram leggmuskulatur med manuelle teknikker og idrettsmassasje. Ved behov ser vi også på løpsteknikk, stegfrekvens og sko. Målet er ikke bare å bli kvitt smerten, men å gjøre leggen sterk nok til å tåle løpingen du faktisk vil drive med. Derfor avslutter vi alltid med en gradvis returplan – dosert belastning virker bedre enn total hvile, som over tid bare gir et svakere bein som tåler mindre.

Øvelser

Øvelsene under styrker legg og fot, og hjelper vevet å tåle belastningen fra løping. Start forsiktig og øk gradvis.

Øvelse ved beinhinnebetennelse: Stående tåhev
Stående tåhev — Trener gastrocnemius (yttre leggmuskel).
Øvelse ved beinhinnebetennelse: Sittende tåhev
Sittende tåhev — Trener soleus (indre leggmuskel).
Øvelse ved beinhinnebetennelse: Enbens tåhev
Enbens tåhev — Unilateral styrke for leggene.
Øvelse ved beinhinnebetennelse: Ankel Mobilitet Vegg
Ankel Mobilitet Vegg — Dorsifleksjon mobilitet

Øvelsene er generelle råd og erstatter ikke individuell vurdering. Har du punktsmerte, hvilesmerter eller er usikker på diagnosen, bør du få leggen undersøkt før du trener på smerten.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på beinhinnebetennelse og tretthetsbrudd?
Beinhinnebetennelse gir en diffus, øm stripe langs innsiden av skinnebeinet – typisk 5 cm eller mer – som du kan stryke fingeren langs. Tretthetsbrudd gir punktsmerte på ett avgrenset sted, ofte med smerter ved hopp og hinking, og i mer uttalte tilfeller også i hvile eller om natten. Ved mistanke om tretthetsbrudd bør du avlaste og få en undersøkelse, ofte med MR, før du fortsetter å løpe.
Hvor lenge varer beinhinnebetennelse?
De fleste blir bra i løpet av alt fra noen uker til noen måneder. Det viktigste for forløpet er hvor lenge plagen fikk utvikle seg før du tok grep, og hvor godt belastningen styres underveis. Jo tidligere du justerer treningen og begynner med målrettet styrketrening for legg og fot, jo kortere blir forløpet som regel.
Kan jeg fortsette å løpe med beinhinnebetennelse?
Ofte ja, men med redusert mengde og under smertegrensen. En vanlig tommelfingerregel er at smerten skal holde seg lav – under 2–3 av 10 – og ikke være verre dagen etter økten. Total hvile gjør ofte vondt verre på sikt, fordi beinvevet svekkes og tåler mindre når du starter opp igjen. Dosert belastning kombinert med styrketrening gir best resultat.
Hva hjelper raskest mot beinhinnebetennelse?
Kombinasjonen av justert løpemengde og gradvis tyngre styrketrening for legg og fot er det som er best dokumentert. Is kan lindre i en akutt fase, men verken is, salver eller kompresjon behandler årsaken. Sjekk også løpeskoene og unngå brå økninger i treningsmengde. En behandler kan hjelpe deg med å finne riktig dosering og utelukke tretthetsbrudd.
Hvorfor får jeg beinhinnebetennelse?
Den vanligste årsaken er at løpemengden eller intensiteten har økt raskere enn beinvevet rekker å tilpasse seg – for eksempel ved oppstart etter en pause, eller i opptrapping mot et løp. Hardt underlag, utslitte sko, overpronasjon og svak legg- og hoftemuskulatur øker risikoen. Tidligere beinhinnebetennelse er den sterkeste enkeltfaktoren for å få det igjen.
Heter det beinhinnebetennelse eller benhinnebetennelse?
Begge skrivemåtene er riktige og betyr det samme. På engelsk kalles tilstanden shin splints, og det medisinske navnet er medialt tibialt stressyndrom (MTSS). Navnet «betennelse» er egentlig misvisende: Nyere forskning tyder på at det ikke er en klassisk betennelse i beinhinnen, men en stressreaksjon der beinvev brytes ned raskere enn det bygges opp.
Når bør jeg oppsøke behandling for beinhinnebetennelse?
Oppsøk hjelp hvis smerten har vart mer enn to–tre uker til tross for at du har redusert løpingen, hvis den blir gradvis verre, eller hvis du er usikker på om det kan være tretthetsbrudd. Punktsmerte, smerter i hvile eller om natten, og smerte ved hinking på ett bein skal alltid undersøkes. En tidlig vurdering gir som regel et kortere forløp.

Kilder

Relaterte plager

Innholdet på denne siden er ment som generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering. Ta kontakt med en kvalifisert behandler for personlig rådgivning.