HjemDiagnoserHofte og bekken › Hofteartrose

Hofteartrose · Diagnose

Hofteartrose | Lindring og Behandling i Trondheim

Hofteartrose, også kjent som slitasjegikt i hoften, kan oppleves som en utfordrende tilstand som påvirker mange i hverdagen. Hos Cor Optima i Trondheim tilbyr vi en helhetlig tilnærming for å bidra til å lindre smerte og forbedre funksjon. Vårt mål er å hjelpe deg med å gjenvinne en mer aktiv hverdag.

Ingen henvisningAutorisert naprapat4,9 på Google
Sist oppdatert: · CorOptima-redaksjonen · faglig gjennomgått av Oskar By Eide
Person med plager relatert til hofteartrose

Trygg og faglig forklaring

Hva er Hofteartrose?

Hofteartrose er en tilstand der brusken som kler leddflatene i hofteleddet gradvis brytes ned. Denne brusken fungerer som en naturlig støtdemper og muliggjør glidende bevegelse mellom beinene.

Når brusken tynnes ut eller skades, kan dette føre til økt friksjon og slitasje mellom lårbeinshodet og hofteleddskålen. Som en konsekvens kan beinet under brusken begynne å reagere, noe som kan føre til dannelse av beinsporer (osteofytter) og endringer i leddets struktur.

Prosessen med hofteartrose er ofte progressiv, noe som betyr at symptomene kan utvikle seg over tid. Dette kan påvirke hofteleddets bevegelighet og funksjon i økende grad.

Mange faktorer kan bidra til utvikling av hofteartrose, og symptomene kan variere betydelig fra person til person. Tidlig diagnose og en tilpasset behandlingsplan kan være viktig for å håndtere tilstanden og opprettholde livskvaliteten.

Kjenn igjen mønsteret

Vanlige symptomer

  • Smerte i lysken, setet eller låret
  • Stivhet i hoften, spesielt om morgenen eller etter hvile
  • Redusert bevegelighet i hofteleddet
  • Smerte som forverres ved aktivitet og bedres ved hvile
  • Mekaniske lyder eller 'knepp' fra hoften ved bevegelse
  • Problemer med å gå lengre strekninger eller utføre daglige gjøremål

Ofte flere faktorer

Vanlige årsaker

Hofteartrose kan utvikles som følge av en kombinasjon av mekanisk stress og biologiske faktorer. Med alderen reduseres bruskenes evne til å reparere seg selv, og kumulative belastninger kan bidra til nedbrytning. Skader eller anatomiske avvik kan endre belastningsfordelingen i leddet, noe som kan akselerere slitasjeprosessen. Overvekt øker belastningen på hofteleddet, og en stillesittende livsstil kan svekke stabiliserende muskler, noe som potensielt kan bidra til økt leddstress.

  1. Alderdom (naturlig aldringsprosess)
  2. Tidligere skader eller traumer mot hoften
  3. Overvekt og fedme
  4. Medfødte hofteleddsavvik (f.eks. hoftedysplasi)
  5. Gjentatt belastning eller ensformige bevegelser over tid

Når det er riktig å få hjelp

Når bør du oppsøke behandler?

Du trenger ikke henvisning, og du trenger ikke å ha prøvd alt annet først.

  • Ved vedvarende hoftesmerter som ikke bedres med egenbehandling
  • Hvis smerten påvirker din evne til å utføre daglige aktiviteter
  • Ved økende stivhet eller redusert bevegelighet i hoften
  • Hvis du opplever nedsatt livskvalitet på grunn av hoftesymptomer

Kontakt lege

Disse tegnene skal vurderes samme dag

Om du opplever noen av følgende symptomer i kombinasjon med hoftesmerter, er det viktig å kontakte lege umiddelbart:

  • Akutt, uforklarlig og intens smerte
  • Feber, frysninger eller uforklarlig vekttap i kombinasjon med hoftesmerter
  • Kraftig hevelse eller rødhet rundt hofteområdet
  • Nyoppstått nummenhet eller kraftnedsettelse i benet
  • Manglende evne til å belaste benet etter et fall eller traume

Egenmestring

Hva kan du gjøre selv?

Her er noen råd som kan bidra til å håndtere symptomene på hofteartrose i hverdagen:

  1. Tilpass aktivitet: Unngå aktiviteter som utløser eller forverrer smerten, men oppretthold bevegelse innenfor smertefri grense.
  2. Varmebehandling: Påfør varme (f.eks. varmeflaske eller varmt bad) på hofteområdet for å lindre stivhet og smerte.
  3. Regelmessig, lavintensiv trening: Aktiviteter som sykling, svømming eller vanngymnastikk kan være skånsomt for hoftene og bidra til å styrke muskulaturen.
  4. Vektreduksjon: Hvis du er overvektig, kan vektreduksjon bidra til å avlaste hofteleddene og redusere symptomene.

Behandling hos CorOptima

Hvordan behandles hofteartrose?

Hos Cor Optima fokuserer vi på en individualisert tilnærming for hofteartrose. Behandlingen kan bidra til å redusere smerte, øke funksjon og forbedre livskvaliteten din. Vi benytter oss av en kombinasjon av metoder som naprapati, som inkluderer manuelle teknikker og spesifikke øvelser.

Bestill behandling for hofteartrose →

Ingen henvisning nødvendig · Trondheim sentrum

Hjemme mellom timene

Hjemmeøvelser

Følgende øvelser kan bidra til å opprettholde bevegelighet og styrke muskulaturen rundt hoften. Utfør dem forsiktig og lytt til kroppen din.

Viktig: Utfør øvelsene i et kontrollert tempo og stopp umiddelbart hvis du kjenner økt smerte. Ved tvil, kontakt en fagperson.

Øvelse ved hofteartrose: Lang hoftebøyer-tøy

Fra øvelsesbiblioteket

Lang hoftebøyer-tøy

Stående eller på boks - tøyer rectus femoris (lang hoftebøyer/fremre lårmuskel).

Øvelse ved hofteartrose: Hofterotator-tøy

Fra øvelsesbiblioteket

Hofterotator-tøy

Tøyer utad rotatorer i hofte - sittende på gulv eller kneklopener.

Øvelse ved hofteartrose: Dragon Sideways

Fra øvelsesbiblioteket

Dragon Sideways

Kontinuerlig side-til-side Dragon Walk variant.

Øvelse ved hofteartrose: Quadratus lumborum-tøy

Fra øvelsesbiblioteket

Quadratus lumborum-tøy

Sideliggende mot vegg - tøyer QL.

  1. Ligg på siden med hoften inntil en vegg eller et fast underlag
  2. Strekk den øverste armen over hodet
  3. La bekkenet synke ned og kjenn strekk langs siden av korsryggen
  4. Pust rolig ut og la strekket øke litt for hver utpust
  5. Hold posisjonen, og bytt side

Dosering: 2 sett x 45 sekunder per side

Ta kunnskapen med deg

Gratis, forskningsbaserte guider

Les CorOptimas e-bøker om kroppen, skrevet og faglig kvalitetssikret av naprapat Oskar By Eide.

Se alle gratis e-bøker →

Kunnskapsgrunnlag

Hva forskningen viser om hofteartrose

Tallene under er hentet fra fagfellevurderte studier og gjelder grupper, ikke enkeltpersoner. Forbeholdet står ved hver påstand.

  • Bildefunn er vanlige også hos personer uten symptomer: i en metaanalyse av MR-bilder av symptomfrie, uskadde voksne ble bruskdefekt funnet hos 24 %, meniskruptur hos 10 %, benmargslesjon hos 18 % og osteofytt hos 25 %.

    Kilde: Culvenor AG, et al., British Journal of Sports Medicine, 2019

    Systematisk oversikt med metaanalyse, 63 studier; 5 397 knær hos 4 751 asymptomatiske og uskadde voksne. PubMed 29886437

    Forbehold: Prevalenstall fra tverrsnittsmateriale. Sier ingenting om årsak eller om prognose for den enkelte. Forfatterne understreker at funn må tolkes sammen med det kliniske bildet.

  • For hofteartrose bygger Cochrane-oversikten på 10 studier og 549 deltakere, mot 139 studier og 12 468 deltakere for kne. Hoften er dårligere undersøkt — det er ikke det samme som at behandlingen virker dårligere.

    Kilde: Fransen M, McConnell S, Hernandez-Molina G, Reichenbach S, Cochrane Database of Systematic Reviews, 2014

    Cochrane systematisk oversikt, 10 randomiserte studier; 549 deltakere med hofteartrose (9 studier i hovedanalysen). PubMed 24756895

    Forbehold: De to Cochrane-oversiktene er publisert ti år fra hverandre, har ulike komparatorer og er ikke direkte sammenlignbare. Forskjellen i effektstørrelse skal ikke framstilles som etablert.

  • I en systematisk oversikt over randomiserte studier med bildediagnostisk vurdering av leddbrusken ble det ikke funnet holdepunkter for at treningsterapi skader brusken.

    Kilde: Bricca A, Juhl CB, Steultjens M, Wirth W, Roos EM, British Journal of Sports Medicine, 2019

    Systematisk oversikt over randomiserte studier med bildediagnostikk; Personer med etablert kneartrose eller i risiko for det. PubMed 29934429

    Forbehold: «Ingen holdepunkter for skade» er ikke det samme som «trening er dokumentert trygt for alle». Individuell tilpasning og smerteregel skal alltid nevnes sammen med dette.

  • I registerdata var 25-årsoverlevelsen 82,3 % for kneprotese og 57,9 % for hofteprotese.

    Kilde: Evans JT, Walker RW, et al. (kne); Evans JT, Evans JP, et al. (hofte), The Lancet, 2019

    To parallelle systematiske oversikter med metaanalyse av kasusserier og nasjonale registre, samme metodikk; Registerdelen: 299 291 totale kneproteser og 215 676 hofteproteser med mer enn 15 års oppfølging. PubMed 30782341 · PubMed 30782340

    Forbehold: Registerestimater. Kasusserier ga høyere tall for hofte (77,6 %) — forfatterne anser dem som skjevfordelte. Overlevelse betyr at protesen ikke er revidert, ikke at pasienten er fornøyd.

  • Artrose forstås i dagens faglitteratur som en sykdom i hele leddet som organ — brusk, ben, leddhinne, kapsel, menisk og muskulatur — med en kronisk, lavgradig betennelse, ikke som passiv nedsliting.

    Kilde: Loeser RF, et al.; Robinson WH, et al., Arthritis & Rheumatism / Nature Reviews Rheumatology, 2012

    Konseptuell oversiktsartikkel og kunnskapsoversikt; Ikke pasientmateriale — rammeverksartikler. PubMed 22392533 · PubMed 27539668

    Forbehold: Dette er et rammeverk, ikke primærdata. Formuler som «forstås i dag som», ikke som en bevist mekanisme i det enkelte ledd.

  • Ingen behandling er per i dag godkjent for å forebygge eller bremse strukturell progresjon ved artrose. Dagens behandlinger kontrollerer symptomer.

    Kilde: Robinson WH, et al.; Brandt MD, Malone JB, Kean TJ, Nature Reviews Rheumatology / Biomedicines, 2016

    Kunnskapsoversikt og gjennomgang av kliniske studier 2010–2024; Elleve DMOAD-kandidater i fase II/III; ingen godkjent. PubMed 27539668 · PubMed 40002768

    Forbehold: Dette er bokens viktigste ansvarsfraskrivelse og skal ikke pyntes på. Den er også begrunnelsen for at ingen del av salgspakken kan love kur eller reversering.

  • I en britisk befolkningsstudie hadde 16,7 % av personer over 50 år symptomatisk radiologisk fotartrose — omtrent én av seks.

    Kilde: Roddy E, Thomas MJ, Marshall M, et al., Annals of the Rheumatic Diseases, 2015

    Befolkningsbasert tverrsnitt med vektbærende røntgen; 5 109 respondenter over 50 år; 557 fikk røntgen av begge føtter. PubMed 24255544

    Forbehold: Britisk utvalg, 56 % justert svarprosent. Prevalensestimat med 95 % KI 15,3–18,0.

Spørsmål og svar

Vanlige spørsmål

Er hofteartrose det samme som 'slitasjegikt'?
Ja, 'slitasjegikt' er et folkelig uttrykk som ofte brukes om artrose, inkludert hofteartrose. Det beskriver nedbrytning av brusk i leddene.
Kan mosjon forverre hofteartrose?
Riktig type og mengde mosjon er ofte gunstig. Hard belastning eller feil utførte øvelser kan potensielt forverre tilstanden, men tilpasset trening kan bidra til å styrke muskulaturen og opprettholde funksjon.
Er hofteartrose arvelig?
Det kan være en genetisk komponent som øker risikoen for å utvikle hofteartrose for noen individer, men det er sjeldent den eneste årsaken.
Hvorfor er smerten verst om morgenen?
Stivhet og smerte om morgenen er vanlig ved artrose. Dette kan skyldes inaktivitet over natten, noe som fører til at leddvæsken blir tykkere og leddet stivere. Bevegelse kan bidra til å 'smøre' leddet igjen.
Kan kosthold påvirke hofteartrose?
Selv om det ikke finnes en spesifikk 'artrose-diett', kan et betennelsesdempende kosthold og vektkontroll bidra positivt til å håndtere symptomene og redusere belastningen på leddene. Noen opplever at visse matvarer forverrer betennelse.
Hvilke behandlinger finnes for hofteartrose?
Behandlingen kan omfatte naprapati, fysioterapi, smertestillende medikamenter, injeksjoner og i noen tilfeller kirurgi. Naprapati fokuserer ofte på smertelindring, økt bevegelighet og styrking av omkringliggende muskulatur.

Faglig grunnlag

Kilder

Innholdet på denne siden er ment som generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering. Ta kontakt med en kvalifisert behandler for personlig rådgivning.

Bestill time