Perthes sykdom hos barn (Calvé-Legg-Perthes)

Hofteleddet og kneet deler nervebaner via nervus obturatorius og nervus femoralis. Signaler fra en irritert hofte tolkes derfor ofte av hjernen som om de kommer fra kneet eller framsiden av låret. Dette er så vanlig at knesmerte hos barn uten forutgående skade alltid bør føre til at hoften undersøkes. Hos barn med Perthes sykdom er henvist knesmerte i mange tilfeller det aller første symptomet foreldrene legger merke til.

Forløpet går typisk over to til fire år og deles inn i faser der hoftehodet først mykner og flater seg ut, for deretter å bygges opp og formes på nytt. Prognosen er best hos barn som får tilstanden tidlig, gjerne før seksårsalderen, fordi de har flere gjenværende vekstår til å remodellere leddhodet. De fleste får en hofte som fungerer godt i hverdag og idrett, mens et mindretall med uttalt utflating kan få slitasje i hoften i voksen alder.

Aktivitet er bra, men belastningen må tilpasses hvilken fase hoften er i. I perioder der hoftehodet er mykt, anbefales det å begrense løping, hopping og kontaktidrett, mens svømming, sykling og rolig bevegelighetstrening som regel tolereres godt. Hovedmålet gjennom hele forløpet er å bevare bevegeligheten i hoften — særlig evnen til å føre beinet ut til siden — fordi det hjelper hoftehodet å beholde en rund form mens det bygges opp igjen. Den konkrete tilpasningen bør gjøres sammen med ortopeden som følger barnet.