Perthes sykdom er en tilstand der blodtilførselen til hoftehodet hos et barn svikter midlertidig, slik at benvevet mykner før det bygges opp igjen. Den vanligste første tegnet er at barnet halter, ofte uten å klage særlig over smerte. Forløpet går over flere år, og de aller fleste barn får en velfungerende hofte når tilstanden følges opp riktig.
Symptomene varierer fra person til person. Listen er et utgangspunkt for samtalen, ikke en diagnose.
1Halting som kommer og går, ofte tydeligst sent på dagen eller etter aktivitet
2Smerte i lysken, framsiden av låret eller i kneet — kneet gjør vondt selv om problemet sitter i hoften
3Redusert bevegelighet i hoften, særlig når beinet skal føres ut til siden eller roteres innover
4Barnet blir fortere sliten og vil bæres eller hvile mer enn jevnaldrende
5Ved lengre forløp kan låret på den affiserte siden bli litt tynnere og beinet virke kortere
Når bør du oppsøke behandler?
Du trenger ikke henvisning, og du trenger ikke å ha prøvd alt annet først.
Barnet halter i mer enn én til to uker, eller haltingen kommer tilbake gjentatte ganger
Barnet klager over smerte i kne eller lår uten at det har vært noen skade mot kneet
Hoften er tydelig stivere enn på motsatt side når barnet skal spre beina eller rotere hoften
Kontakt lege eller legevakt (116 117) samme dag ved
Halting hos barn kombinert med feber, allmenn sykdomsfølelse eller sterke smerter må vurderes samme dag — dette kan være en leddinfeksjon
Plutselig manglende evne til å belaste beinet i det hele tatt krever rask legevurdering
Vedvarende knesmerte hos barn uten skade skal alltid føre til at hoften undersøkes, siden smerten kan være henvist fra hofteleddet
Hva er Perthes sykdom?
Perthes sykdom, med fullt navn Calvé-Legg-Perthes, er en idiopatisk avaskulær nekrose i lårbeinshodet hos barn — det vil si at blodforsyningen til hoftehodet stopper opp uten at man kjenner den utløsende årsaken. Uten blod mykner benvevet, og hoftehodet kan flate seg ut i en periode før kroppen gradvis bygger opp nytt ben. Tilstanden rammer oftest barn mellom 4 og 8 år og er fire til fem ganger vanligere hos gutter enn hos jenter. Hele forløpet strekker seg typisk over to til fire år gjennom faser med nekrose, oppsmuldring, gjenoppbygging og til slutt remodellering av leddhodet.
Ofte flere faktorer
Vanlige årsaker til Perthes sykdom hos barn
01Midlertidig svikt i blodforsyningen til hoftehodet — den underliggende årsaken er fortsatt ukjent
02Anatomien i barnets voksende hoftehode, der blodkarene er få og sårbare fram til rundt 8-årsalderen
03Arvelig disposisjon i enkelte familier, selv om tilstanden sjelden går direkte i arv
04Faktorer som påvirker vekst og sirkulasjon, som passiv røyking i hjemmet og lav fødselsvekt, er sett oftere hos barn med Perthes
05Høyt aktivitetsnivå kan forverre symptomene, men regnes ikke som årsak til at tilstanden oppstår
Behandling hos CorOptima
Hvordan behandles Perthes sykdom hos barn?
Perthes sykdom følges opp av lege og ortoped, og hos CorOptima i Trondheim bidrar vi med bevegelighetsarbeid, tilpasset aktivitet og veiledning til familien gjennom det lange forløpet.
1Undersøk
Vi går gjennom historien din og tester bevegelse, kraft og følelse, slik at vi forstår hva som gir plagene.
2Ro ned plagene
Behandling og bevegelse innenfor det kroppen tåler, slik at smerten kan roe seg.
3Bygg opp belastning
Vi øker gradvis det kroppen skal tåle, styrt etter hvordan du responderer.
Hva kan du gjøre selv ved Perthes sykdom hos barn?
La barnet regulere aktiviteten selv, og hold igjen på løping, hopping og kontaktidrett i perioder med mye smerte
Hold hoften i bevegelse med rolige, smertefrie øvelser — bevegelighet ut til siden er det viktigste å bevare
Bading og svømming er ofte godt tolerert fordi vannet avlaster leddet samtidig som hoften beveges
Bruk korte hvileperioder gjennom dagen framfor full ro, slik at barnet holder seg i aktivitet uten å overbelaste
Følg opp kontrollene hos lege eller ortoped — forløpet vurderes med røntgen over tid, og behandlingen justeres etter hvilken fase hoften er i
Hjemme mellom timene
Hjemmeøvelser ved Perthes sykdom hos barn
90/90 Stretch
Hoftemobilitet i to retninger
Sitt med fremre ben i 90 graders bøy
Bakre ben også i 90 grader
Len deg over fremre ben
Roter til andre siden
Hold 30-60 sek per posisjon
Dosering: 2-3 min per side
Benkløft Etbeins
Etbeins gluteus-aktivering
Ligg på ryggen med ett ben bøyd
Strekk det andre benet
Press hoften opp fra bøyd ben
Hold 2 sek på toppen
Dosering: 3x15 per ben
Bulgarian Split Squat
Enbeins knebøy med bakre fot elevært
Plasser bakre fot på benk eller boks
Senk hoften rett ned
Fremre kne i linje med tå
Press opp fra fremre hæl
Dosering: 3x8-10 per ben
Vanlige spørsmål om Perthes sykdom hos barn
Hvorfor har barnet vondt i kneet når problemet sitter i hoften?
Hofteleddet og kneet deler nervebaner via nervus obturatorius og nervus femoralis. Signaler fra en irritert hofte tolkes derfor ofte av hjernen som om de kommer fra kneet eller framsiden av låret. Dette er så vanlig at knesmerte hos barn uten forutgående skade alltid bør føre til at hoften undersøkes. Hos barn med Perthes sykdom er henvist knesmerte i mange tilfeller det aller første symptomet foreldrene legger merke til.
Hvor lenge varer Perthes sykdom, og blir hoften normal igjen?
Forløpet går typisk over to til fire år og deles inn i faser der hoftehodet først mykner og flater seg ut, for deretter å bygges opp og formes på nytt. Prognosen er best hos barn som får tilstanden tidlig, gjerne før seksårsalderen, fordi de har flere gjenværende vekstår til å remodellere leddhodet. De fleste får en hofte som fungerer godt i hverdag og idrett, mens et mindretall med uttalt utflating kan få slitasje i hoften i voksen alder.
Kan barnet fortsette med idrett under forløpet?
Aktivitet er bra, men belastningen må tilpasses hvilken fase hoften er i. I perioder der hoftehodet er mykt, anbefales det å begrense løping, hopping og kontaktidrett, mens svømming, sykling og rolig bevegelighetstrening som regel tolereres godt. Hovedmålet gjennom hele forløpet er å bevare bevegeligheten i hoften — særlig evnen til å føre beinet ut til siden — fordi det hjelper hoftehodet å beholde en rund form mens det bygges opp igjen. Den konkrete tilpasningen bør gjøres sammen med ortopeden som følger barnet.
Innholdet på denne siden er ment som generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering.
Ta kontakt med en kvalifisert behandler for personlig rådgivning.