Trygg og faglig forklaring
Hva er losjesyndrom i leggen?
Musklene i leggen ligger i fire lukkede rom, kalt losjer, som er omsluttet av en fast bindevevshinne (fascie). Under aktivitet øker blodgjennomstrømningen, og muskelvolumet kan vokse med opptil rundt 20 prosent, mens fascien gir lite etter. Hos noen stiger trykket inne i losjen så mye at blodtilførselen til muskel og nerve reduseres midlertidig, og det gir smerte, stramhet og nummenhet. Trykket normaliserer seg i hvile, og derfor kjennes leggen helt normal mellom øktene.
Kjenn igjen mønsteret
Vanlige symptomer
- Stram, trykkende eller brennende smerte i leggen som kommer etter et forutsigbart antall minutter eller kilometer
- Smertene slipper i løpet av minutter til en halvtime etter at du stopper, og leggen kjennes normal i hvile
- Følelse av at leggen er hard, oppsvulmet og «for trang» under aktivitet
- Prikking, nummenhet eller svakhet i foten, ofte på fotryggen når fremre losje er rammet
- Vansker med å løfte foten mot slutten av økten, slik at foten «slasker» eller du snubler lettere
Ofte flere faktorer
Vanlige årsaker
- Rask økning i treningsmengde eller intensitet, slik at muskelvolumet øker raskere enn fascien tilpasser seg
- Løpsteknikk med lang steglengde, lav stegfrekvens og markert hælilandning, som gir høy belastning på fremre leggmuskulatur
- Stram eller fortykket fascie etter tidligere leggskader, blødning eller arrvev
- Idretter med mye repetitiv og hard leggbelastning, som løping, orientering, fotball, langrenn og militærtjeneste
- Nedsatt ankelbevegelighet og svak hofte- og setemuskulatur, som flytter mer av arbeidet ned i leggen
Når det er riktig å få hjelp
Når bør du oppsøke behandler?
Du trenger ikke henvisning, og du trenger ikke å ha prøvd alt annet først.
- Smertene kommer igjen hver eneste gang du løper en bestemt distanse, selv om du har roet ned treningen i to til tre uker
- Du får nummenhet, prikking eller svakhet i foten under aktivitet
- Du er usikker på om det er losjesyndrom, beinhinnebetennelse eller en stressfraktur, siden de tre krever ulik behandling
Kontakt lege
Disse tegnene skal vurderes samme dag
- Kraftig og økende leggsmerte som ikke gir seg i hvile, særlig etter et slag, et brudd eller en svært hard økt, kan være akutt losjesyndrom. Dette er en akuttmedisinsk tilstand som må vurderes på legevakt umiddelbart.
- Spent, hard og hoven legg kombinert med økende nummenhet, lammelse eller blek og kald fot krever akutt legevurdering.
- Ensidig hoven, varm og øm legg med smerte også i hvile kan være blodpropp og bør vurderes av lege samme dag.
Egenmestring
Hva kan du gjøre selv?
- Reduser løpsmengden midlertidig til under terskelen der symptomene kommer, og bytt inn sykling, svømming eller rolig motbakkegange som ikke provoserer
- Øk stegfrekvensen med rundt 10 prosent og kort ned steglengden. Dette senker trykket i fremre losje og er ett av de best dokumenterte konservative tiltakene
- Jobb med bevegelighet i ankel og legg, og bruk foam roller eller massasje for å påvirke fascie og muskulatur
- Bygg styrke i hofte, sete og legg slik at belastningen fordeles bedre gjennom hele beinet
- Trapp opp igjen gradvis, og øk ukentlig løpsmengde med maks 10 prosent når du er symptomfri
Behandling hos CorOptima
Hvordan behandles losjesyndrom i leggen?
Hos CorOptima i Trondheim starter vi med å skille losjesyndrom fra beinhinnebetennelse og stressfraktur, og legger deretter en plan som kombinerer manuell behandling av legg og fascie, justering av løpsteknikk og gradvis opptrapping av belastningen.
Bestill behandling for losjesyndrom i leggen →
Ingen henvisning nødvendig · Trondheim sentrum
Hjemme mellom timene
Hjemmeøvelser

Fra øvelsesbiblioteket
Ankel Mobilitet Vegg
Dorsifleksjon mobilitet
- Stå med tåen mot vegg
- Press kneet mot veggen
- Hold hælen i bakken
- Juster avstanden for mer strekk
Dosering: 2x10 reps per side

Fra øvelsesbiblioteket
Ankel-ABC
Rehabiliterer propriosepsjon og mobilitet i ankelen etter forstuing eller ved stiv ankel. Skriv alfabetet med stortåen.
- Sett deg på en stol med foten fri i luften
- Bruk stortåen som penn og skriv alle bokstavene A-Å
- Beveg kun ankelen – ikke kneet eller hoften
- Hold tempoet rolig og kontrollert
Dosering: 1–2 runder hele alfabetet per fot

Fra øvelsesbiblioteket
Balansestående ett ben
Trener balanse og propriosepsjon i ankelen – kritisk etter ankelforstuing for å redusere risiko for nye forstuinger.
- Stå på ett ben med lett bøy i kneet
- Fokuser på et punkt foran deg og prøv å stå stille
- Progresjon: lukk øynene, stå på pute, legg armbevegelser til
Dosering: 3x30–60 sek per ben
Ta kunnskapen med deg
Gratis, forskningsbaserte guider
Les CorOptimas e-bøker om kroppen, skrevet og faglig kvalitetssikret av naprapat Oskar By Eide.
Spørsmål og svar
Vanlige spørsmål
- Hva er forskjellen på losjesyndrom og beinhinnebetennelse?
- Beinhinnebetennelse gir diffus ømhet langs den indre kanten av leggbeinet, og området er ømt å trykke på også i hvile. Losjesyndrom gir en trykkende, stram følelse i selve muskelbuken som kommer etter et forutsigbart antall minutter med aktivitet, forsvinner i hvile og ofte følges av prikking eller nummenhet i foten. Mellom øktene kjennes leggen normal ved losjesyndrom, mens beinhinnebetennelse gjerne er øm ved berøring hele døgnet.
- Må losjesyndrom opereres?
- Ikke nødvendigvis. Mange blir betydelig bedre med belastningsstyring, endret løpsteknikk med høyere stegfrekvens og kortere steg, samt målrettet styrke- og bevegelighetstrening. Operasjon kalles fasciotomi og innebærer at bindevevshinnen rundt muskellosjen åpnes. Den vurderes først når systematisk konservativ behandling over flere måneder ikke har gitt effekt, og plagene fortsatt hindrer aktiviteten du ønsker å drive med.
- Hvordan stilles diagnosen losjesyndrom?
- Diagnosen bygger først og fremst på et typisk sykdomsbilde: smerte som kommer reproduserbart etter et bestemt antall minutter med aktivitet og gir seg i hvile. En klinisk undersøkelse brukes for å utelukke stressfraktur, beinhinnebetennelse og nerverelaterte årsaker. Ved tvil, eller før en eventuell operasjon, kan sykehus måle trykket inne i muskellosjen med en tynn nål før og etter aktivitet.