Losjesyndrom i leggen (kronisk anstrengelsesutløst losjesyndrom)
Losjesyndrom gir en stram, trykkende og ofte brennende smerte i leggen som kommer reproduserbart etter noen minutters løping, og som slipper når du stopper. Mange tror de har en beinhinnebetennelse som ikke vil gi seg, men mekanismen er en helt annen. Med riktig belastningsstyring og justering av løpsteknikk blir de fleste betydelig bedre uten operasjon.
Symptomene varierer fra person til person. Listen er et utgangspunkt for samtalen, ikke en diagnose.
1Stram, trykkende eller brennende smerte i leggen som kommer etter et forutsigbart antall minutter eller kilometer
2Smertene slipper i løpet av minutter til en halvtime etter at du stopper, og leggen kjennes normal i hvile
3Følelse av at leggen er hard, oppsvulmet og «for trang» under aktivitet
4Prikking, nummenhet eller svakhet i foten, ofte på fotryggen når fremre losje er rammet
5Vansker med å løfte foten mot slutten av økten, slik at foten «slasker» eller du snubler lettere
Når bør du oppsøke behandler?
Du trenger ikke henvisning, og du trenger ikke å ha prøvd alt annet først.
Smertene kommer igjen hver eneste gang du løper en bestemt distanse, selv om du har roet ned treningen i to til tre uker
Du får nummenhet, prikking eller svakhet i foten under aktivitet
Du er usikker på om det er losjesyndrom, beinhinnebetennelse eller en stressfraktur, siden de tre krever ulik behandling
Kontakt lege eller legevakt (116 117) samme dag ved
Kraftig og økende leggsmerte som ikke gir seg i hvile, særlig etter et slag, et brudd eller en svært hard økt, kan være akutt losjesyndrom. Dette er en akuttmedisinsk tilstand som må vurderes på legevakt umiddelbart.
Spent, hard og hoven legg kombinert med økende nummenhet, lammelse eller blek og kald fot krever akutt legevurdering.
Ensidig hoven, varm og øm legg med smerte også i hvile kan være blodpropp og bør vurderes av lege samme dag.
Hva er losjesyndrom i leggen?
Musklene i leggen ligger i fire lukkede rom, kalt losjer, som er omsluttet av en fast bindevevshinne (fascie). Under aktivitet øker blodgjennomstrømningen, og muskelvolumet kan vokse med opptil rundt 20 prosent, mens fascien gir lite etter. Hos noen stiger trykket inne i losjen så mye at blodtilførselen til muskel og nerve reduseres midlertidig, og det gir smerte, stramhet og nummenhet. Trykket normaliserer seg i hvile, og derfor kjennes leggen helt normal mellom øktene.
Ofte flere faktorer
Vanlige årsaker til losjesyndrom i leggen
01Rask økning i treningsmengde eller intensitet, slik at muskelvolumet øker raskere enn fascien tilpasser seg
02Løpsteknikk med lang steglengde, lav stegfrekvens og markert hælilandning, som gir høy belastning på fremre leggmuskulatur
03Stram eller fortykket fascie etter tidligere leggskader, blødning eller arrvev
04Idretter med mye repetitiv og hard leggbelastning, som løping, orientering, fotball, langrenn og militærtjeneste
05Nedsatt ankelbevegelighet og svak hofte- og setemuskulatur, som flytter mer av arbeidet ned i leggen
Behandling hos CorOptima
Hvordan behandles losjesyndrom i leggen?
Hos CorOptima i Trondheim starter vi med å skille losjesyndrom fra beinhinnebetennelse og stressfraktur, og legger deretter en plan som kombinerer manuell behandling av legg og fascie, justering av løpsteknikk og gradvis opptrapping av belastningen.
1Undersøk
Vi går gjennom historien din og tester bevegelse, kraft og følelse, slik at vi forstår hva som gir plagene.
2Ro ned plagene
Behandling og bevegelse innenfor det kroppen tåler, slik at smerten kan roe seg.
3Bygg opp belastning
Vi øker gradvis det kroppen skal tåle, styrt etter hvordan du responderer.
Reduser løpsmengden midlertidig til under terskelen der symptomene kommer, og bytt inn sykling, svømming eller rolig motbakkegange som ikke provoserer
Øk stegfrekvensen med rundt 10 prosent og kort ned steglengden. Dette senker trykket i fremre losje og er ett av de best dokumenterte konservative tiltakene
Jobb med bevegelighet i ankel og legg, og bruk foam roller eller massasje for å påvirke fascie og muskulatur
Bygg styrke i hofte, sete og legg slik at belastningen fordeles bedre gjennom hele beinet
Trapp opp igjen gradvis, og øk ukentlig løpsmengde med maks 10 prosent når du er symptomfri
Hjemme mellom timene
Hjemmeøvelser ved losjesyndrom i leggen
Ankel Mobilitet Vegg
Dorsifleksjon mobilitet
Stå med tåen mot vegg
Press kneet mot veggen
Hold hælen i bakken
Juster avstanden for mer strekk
Dosering: 2x10 reps per side
Ankel-ABC
Rehabiliterer propriosepsjon og mobilitet i ankelen etter forstuing eller ved stiv ankel. Skriv alfabetet med stortåen.
Sett deg på en stol med foten fri i luften
Bruk stortåen som penn og skriv alle bokstavene A-Å
Beveg kun ankelen – ikke kneet eller hoften
Hold tempoet rolig og kontrollert
Dosering: 1–2 runder hele alfabetet per fot
Balansestående ett ben
Trener balanse og propriosepsjon i ankelen – kritisk etter ankelforstuing for å redusere risiko for nye forstuinger.
Stå på ett ben med lett bøy i kneet
Fokuser på et punkt foran deg og prøv å stå stille
Progresjon: lukk øynene, stå på pute, legg armbevegelser til
Dosering: 3x30–60 sek per ben
Bare i appen
Treningsprogrammet ved losjesyndrom i leggen får du i CorOptima-appen
Øvelsene over kan være et godt utgangspunkt. I appen kan du følge et helt program med video og gradvis progresjon. Treningsprogrammene finnes ikke på nettsiden.
Hva er forskjellen på losjesyndrom og beinhinnebetennelse?
Beinhinnebetennelse gir diffus ømhet langs den indre kanten av leggbeinet, og området er ømt å trykke på også i hvile. Losjesyndrom gir en trykkende, stram følelse i selve muskelbuken som kommer etter et forutsigbart antall minutter med aktivitet, forsvinner i hvile og ofte følges av prikking eller nummenhet i foten. Mellom øktene kjennes leggen normal ved losjesyndrom, mens beinhinnebetennelse gjerne er øm ved berøring hele døgnet.
Må losjesyndrom opereres?
Ikke nødvendigvis. Mange blir betydelig bedre med belastningsstyring, endret løpsteknikk med høyere stegfrekvens og kortere steg, samt målrettet styrke- og bevegelighetstrening. Operasjon kalles fasciotomi og innebærer at bindevevshinnen rundt muskellosjen åpnes. Den vurderes først når systematisk konservativ behandling over flere måneder ikke har gitt effekt, og plagene fortsatt hindrer aktiviteten du ønsker å drive med.
Hvordan stilles diagnosen losjesyndrom?
Diagnosen bygger først og fremst på et typisk sykdomsbilde: smerte som kommer reproduserbart etter et bestemt antall minutter med aktivitet og gir seg i hvile. En klinisk undersøkelse brukes for å utelukke stressfraktur, beinhinnebetennelse og nerverelaterte årsaker. Ved tvil, eller før en eventuell operasjon, kan sykehus måle trykket inne i muskellosjen med en tynn nål før og etter aktivitet.
Innholdet på denne siden er ment som generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering.
Ta kontakt med en kvalifisert behandler for personlig rådgivning.